Den ikke-fullt-så-hellige Treenighet

Jeg er av den oppfatning at en person hele tiden må tenke på hvordan han ønsker å fremstille seg selv. Ikke bare i jobbsammenheng, men konstant. Bygg nettverk på de rareste steder, aldri brenn broer etc. Som den gode profet Henning Kvitnes en gang sa: “Evig eies kun et dårlig rykte”.

I den anledning vil jeg dermed oppfordre fremtidige arbeidsgivere, kjærester med familie og ikke minst min kjære mamma, om å stoppe her.

Jeg ønsker nemlig å fortelle dere om noen nylig oppdagede elementer vedrørende min personlighet. Disse oppdagelsene ble gjort på nattbuss 31 til Tonsenhagen en sen lørdag. Det viser seg at min personlighet er splittet – ikke bare i to deler, men tre! Du leste riktig, jeg har utviklet en underfundig form for TRIchzophreni.

Jeg har – i likhet med en horde av andre unge mennesker – utviklet et langvarig forhold til høy promille (mamma, jeg ba deg om å slutte å lese). Vi har ikke et sunt forhold, promillen og jeg, og noen ganger ender det ordentlig ille. På tross av det holder vi sammen. Det fungerer – på et vis.

En god viking setter pris på en vel gjennomført rølpekavalkade, gjør vi ikke? Uansett, her kommer min personlighetsforstyrrelse inn. La meg fortelle deg om min trichzophreni:

1. Sangfuglen
Henrik Aspeflaten synger ikke, det er et faktum. Det er et faktum fordi Henrik Aspeflaten – den pliktoppfyllende og ambisiøse unge herremannen fra Bamble – ikke synger. MEN, hans alter ego “Henrique Aspeflaten”, er en helt annen historie.

Hvorfor? Han er full, og har drukket på seg vokale evner han aldri har våget å drømme om! Nå skal han vise sine medpassasjerer hva han er god for. De lyser opp av forventning. Det eneste de ønsker på vei hjem fra kveldsskiftet sitt, er å høre stemmen min!

2. Medmennesket
Jeg har såklart mine grenser for alkoholtoleranse. Dette merkes gradvis under min reise på nattbuss 31 til Tonsenhagen. Sporadisk dukker min personlighet nr. 2 opp.

Denne delen kaller jeg medmennesket. Han har forståelse for de lidende menneskene rundt seg. De stakkars ofrene som har blitt ulykkelige vitner til “Henrique”. Han er på sin tredje gjennomgang av “When you say nothing at all” siden bussen dro fra Jernbanetorget. Medmennesket ser på dem, han ser frustrasjonen i ansiktene rundt seg.

3. Freud
Freud er den siste, og mest fascinerende av de tre. Freud får ikke mye spilletid, men han dukker opp. Freud er en lite påfallende, men observant karakter. Med skremmende nøyaktighet, analyserer han de to andre. Hver gang blir han like imponert over hvordan én person forvandles til 3 selvstendige individer, fanget i en og samme kropp.

Freud er den delen av meg som sitter på nattbuss 31 til Tonsenhagen og tenker: “Dette fortjener et blogginnlegg…”